DOKUMENTAR.no | FILM DIRECTING | CINEMATOGRAPHY | ARTICLES (DOX, Le Monde diplomatique) | ( login)


2008-03-01 Truls Lie:

Overvåking og terror

Danske Søren Kragh-Jacobsen har med sin nye film i Berlin truffet et svært aktuelt og ømtålig politisk tema: overvåking og terror.
På pressekonferanse på Berlin-festivalen skal man tydeligvis ikke stille et grundig politisk spørsmål. Jeg spurte nemlig ut om terrorfryktens bakgrunn og 11. september til filmregissøren som satt ved siden av smilende Maria Bonnevie. Men det kom bare et rundt svar fra danske Søren Kragh-Jacobsen (Mifunes sidste sang, 1999): «Terrorfrykt skaper mer overvåking.» Nei, salen lurte heller på om det var fysisk tungt å spille hovedrollen, eller om Maria likte å spille med Anders. Aftenpostens Per Haddal ga meg tipset at politiske spørsmål stilte man i egne intervjuer. Jeg ba derfor om et.
– Du tar for deg et politisk tema som overvåking, er du personlig engasjert i dette – eller er det en opportun strategi for å selge en film i dag?
– Jeg synes absolutt dagens overvåkningssamfunn skal diskuteres. Danskene er politisk dovne. Vi har blitt skremt på plass av journalister, av den sittende regjeringen, og av 11. september. Og av trusselen om at vi kan bli de neste som rammes av terror – nå ikke minst på grunn av Muhammed-tegningene i danske Politiken. Med alt hatet skal man passe seg for å bli en skremt befolkning, med den følge at man får anti-demokratiske lover.
Kragh-Jacobsen har tidligere uttalt at mobiltelefoner kan avlyttes selv uten pågående samtale:
– Ja, det er en av de konspirasjonsteorier som finnes. Vår etterretningstjeneste kan i dag følge med på våre mobiltelefoner og epost. Og vi har jo Echelon som et omfattende overvåkningsnettverk.

– Du er tydeligvis bekymret for alle kameraene, tror du virkelig at de er koblet sammen i et større nettverk?
– Det er jeg sikker på, men vårt politi vil selvfølgelig si noe annet.
– For noen tiår siden var det i Danmark svært mye kritikk av overvåkingssamfunnet som oppsto i USA og England. Men nå er det som sagt kameraer overalt også i ditt hjemland …

– Filmen avslører en ulovlig gruppe innen etterretningen. Kjenner du boken Daniele Ganser skrev om «stay-behind»-grupper?
– Nei, men vi har satt oss inn i historien om stay-behind. Jeg er fullstendig overbevist om deres tilstedeværelse. Det er ingen tvil om at de er betalt av CIA. Vår forsvarsminister sa for en tid siden at Danmarks «stay-behind» ble nedlagt i 2001. Men …
– Du tror ikke den er nedlagt?
– Nei, det tror jeg ikke. Norge har også en gruppe.
– Du har uttalt at dere har gjort grundig research om tematikken i filmen, og brukt såkalte varslere?
– Ja, vi har gjort mange undersøkelser. Vi har snakket med folk som visste svært mye, og vi har snakket med konspirasjonsteoretikere. Dessuten med folk som mener seg overvåket. Det var viktig å lage et så godt forarbeide som mulig. Men husk at det er en fiksjon.
– Danmarks justisminister, Lene Espersen, har rykte på seg for stadig å foreslå strengere straffer så fort det dukker opp problemer med innvandrere …

– Det er kjent. Denne terrorpakken, denne angsten som vi nå kjører på med i Danmark, har katastrofale følger i forhold til vår innvandringsproblematikk. For noen år siden gikk unge annengenerasjons arabiske kvinner ikke med slør, slik de nå har begynt å gjøre. Dette gjør de fordi de føler seg så uvelkomne blant det danske folk. Det er en forferdelig utvikling – en «kamp mot terror» som folk selv deltar i daglig.
NORSKE MARIA Bonnevie spiller en mindre rolle, og snakker svensk, i denne filmen.
– Hva inspirerte deg til å velge henne?
– Hun er jo en stjerne. Hun er en dyktig skuespiller, og hun er vakker. Hun passer perfekt til denne rollen. Jeg møtte henne første gang i Haugesund for mange år siden.
– Du har flere vakre kvinner i filmen. Kan det ikke ødelegge litt for det politiske poenget?
– Jeg synes det er vidunderlig å kunne arbeide med vakre kvinner. Tenk deg hver dag å kunne arbeide med noe deilig å se på. Samtidig er de intelligente og morsomme. Det kan ikke være bedre, avslutter 61 år gamle Kragh-Jacobsen og ler.
siste artikler
  • 2010/08
  • 2010/07 DIRECTOR Beate Arnestad/RWANDA: The “disease” of humanity
  • 2010/06 How we see North Korea
  • 2010/03 Editorial: Black Bus
  • 2009/12 FESTIVAL CAMERIMAGE Reality’s replicas
  • 2009/12 The war of the spirit
  • 2009/12 CRITIQUE Capitalism: A Love Story Moore or Less
  • 2009/12 INTERVIEW SHIRIN NESHAT Once a democratic country
  • 2009/11 EDITORIAL Why criticism?
  • 2009/09 FEATURE Open Source filmmaking The remix manifesto
  • 2009/09 EDITORIAL A young harsh reality
  • 2009/06 EDITORIAL: Encircled by Neoliberalism
  • 2009/06 An Irreducible Otherness
  • 2009/05 mulige artikler
  • 2009/03 Å lese bilder
  • 2009/01 Warszawa, Libanon, Gaza
  • 2009/01 Om internasjonal journalistikk
  • 2009/01 Filmkameraets makt
  • 2008/11 Mine artikler i Eurozine
  • 2008/10 Ny Tid
  • 2008/10 Terrorisme og konspirasjon
  • 2008/10 Ute i solskinnet
  • 2008/10 Katastrofale utviklinger
  • 2008/09 Om Baader Meinhof Komplekset
  • 2008/09 9/11 Truth Norway: Why We Fight
  • 2008/09 Om Gomorra
  • 2008/09 Hva er politisk dokumentar?
  • 2008/07 Kortfilmfestivalen: Når du ytrer deg for mye
  • 2008/07 Nekrasov: – Sosialistene må erstattes av humanistene
  • 2008/06 Rekapitulasjon av bilder og tegn
  • 2008/06 WEB 3.0: Oppvåking eller overvåking?
  • 2008/05 Das unheimliche
  • 2008/04 I skyggen av Godard
  • 2008/03 Ødelandet vokser
  • 2008/03 Overvåking og terror
  • 2008/03 Sublim opprustning
  • 2008/02 Independent anyone?
  • 2008/01 Kosmopolitiske veivalg
  • 2007/12 Third Cinema
  • 2007/12 Årets beste amerikanske film
  • 2007/11 Glamour og hard virkelighet i Venezia
  • 2007/09 Auteurenes arv
  • 2007/06 Ut av vår egen navle
  • 2007/05 Når er et filmløft visjonært?
  • 2007/04 Kunsten å forsvinne
  • 2007/03 Sami, Soros og Støre
  • 2007/02 Antiglobalisering og anti-amerikanisme
  • 2007/01 Slik kveler du motstanderen
  • 2006/12 Overbygning og basis
  • 2006/11 Maskiner og dop
  • 2006/10 Den politiske dokumentaren
  • 2006/09 United 93 – «Let’s Roll!»
  • 2006/08 Vår politiorden: Det som kan sies, synes og gjøres
  • 2006/07 Fra Microsoft to Macintosh
  • 2006/06 Overvåkning er i takt med tiden
  • 2006/03 Politikk og kosmopolitikk
  • 2006/02 Anarkistiske forhåpninger
  • 2006/01 Manderlay – en politisk film
  • 2005/10 Kode som metode
  • 2005/09 Che Guevara – et fullstendig menneske?
  • 2005/07 Produksjonen av virkelighet
  • 2003/01 Takk for meg
  • 2002/12 Om den evige fred
  • 2002/12 DVD-Jon sett i lys av Bauman
  • 2002/11 Langt mer enn arkitektur
  • 2002/11 Kontrollen over det digitale flytrommet
  • 2002/11 Flytens fartsdumper
  • 2002/11 Intet nytt fra Vestlandet
  • 2002/11 Gud, Goethe og Gates
  • 1999/08 Media manifesto
  • 1999/08 TU konklusjoner
  • 1998/01 1998
  • 1997/08 1997
  • 1997/07 Kjæreste eller filosof
  • 1996/09 Informasjon som vare
  • 1996/09 Verdiskapning av hva
  • 1996/08 1996
  • 1996/01 Beredskap mot cyberterrorisme
  • 1994/08 1994-1995
  • 1993/08 1993
  • 1984/06 Cinema 1, Movement Image
  • 0000/00 Hvem er de nye terroristene?